Drømmer – en gullgruve, undertrykte følelser eller nonsens?

I drømmearbeid bruker jeg psykologi, mytologi og psykoanalyse til C. G. Jung som inspirasjonskilder.

Psykologi hjelper når vi skal forstå grunnleggende mekanismer i vår væremåte som mennesker.

Gjentakende drømmer om rommet som var ditt da du var liten kan peke mot blant annet avhengighet, medavhengighet, behov for anerkjennelse, mindreverdighetskompleks, fornektelse - alt ettersom i hvilken kontekst drømmen kommer og hvilke andre symboler og handlinger som finnes i drømmen.

Mytologi er en stor del av drømmearbeid, fordi symboler som dukker opp i drømmer er universelle arketyper, godt gjemt i den kollektive underbevisstheten som vi får tilgang til blant annet når vi drømmer. For eksempel vil en drøm hvor den indiske gudinnen Kali Ma kommer truende mot deg med et sverd kunne oppfattes som en utstrakt hånd og ikke en trussel, når du vet at Kali ikke bare symboliserer død og ødeleggelse, men også fornyelse og rensing. Hva må dø, hva må lukes ut, hva må bort for at det nye i livet ditt skal kunne få plass, gro, og etter hvert blomstre?

Freud mente at drømmer handler om undertrykte ønsker, og skilte mellom den manifesterte delen (den vi husker) og den latente delen (den som er skjult, men som kan tre frem). Jung mente at drømmer snakker direkte til oss gjennom symboler, som er den beste måten å uttrykke det ubevisste innholdet i vår psyke på, og hvor hvert symbol står for noe i vår egen psyke. Vann symboliserer for eksempel det ubevisste, og inviterer oss til å utforske det som er skjult, det som vi ikke lever ut, dybden i oss. Jung så også på symboler som bilder av det arketypiske – det feminine, maskuline, skygger, ego og persona.

Når vi kan orientere oss i landskapet av vårt liv med drømmer som veikart, kan en større klarhet og tydelighet åpenbare seg og vi kan forstå hva drømmene forteller oss.